Det hele startet med en fiolin. Da jeg gikk i andre klasse og var en liten knall, startet musikken. Jeg syntes musikk var stor stas. Jeg lærte noter og begynte etterhvert i juniororkester. I løpet av femte klasse debuterte jeg som band-musikant. Vaktmesteren på skolen hadde band og vi maste oss til å få låne instrumentene deres et kvarter før de skulle øve. Siden har det bare blitt værre........
Etter gymnaset gikk jeg ett år på Viken folkehøgskole. Her traff jeg mange flinke spillemenn og spilledamer. I løpet av året på Viken, startet jeg så smått med å lage musikk selv. Dette var enkle viser med norske tekster, om de nære og triste ting. "Vrient å blir popstjerne når du er så alvorlig", sa noen - og de fikk rett ! Det var sånn for meg at gleden over å lage og fremføre musikk var en større drivkraft en mange damer og raske biler. Dermed ble jeg med min vise........
Jeg fortsatte og lage viser et par år etter Viken FHS. Så hadde jeg en periode hvor jeg ønsket å spille i band. Dermed ble det blues og gitar. Først med HiJackers Bluesband, senere med Carol Stewart Bluesband. Etter snaut tre år med mange kjekke spillejobber, savnet jeg visene igjen. Jeg laget litt nytt, hentet frem noen velbrukte og ville sette dem sammen på en CD. Så det gjorde jeg, i mitt hjemmestudio. Når jeg hører på "Til den det måtte angå" idag, er jeg bare passe fornøyd. Selv mener jeg at flere av låtene står seg fint, men produksjonen er det så som så med.
For en stund siden, oppdaget jeg at jeg var blitt litt lei av mine vante måter å lage musikk på. En kompanjong og en kompanjine hadde vært noe, tenkte jeg. I totusenogtre/totusenogfire brukte jeg mye av min musikalske energi på bandet Afrodite, som du kan lese mere om her. Nå for tiden bruker jeg mest tid på visene mine igjen, og på andre musikalske krumspring når dette passer seg.
