Dette synes jeg er fine dikt !
Jeg kom til skogen,
og ruslet inn.
Drev uten ærend
med vær og vind.
I skyggen så jeg
en blåveis stå,
dens stjerne blinket
som øyets blå.
Jeg ville plukke,
da sa den pent:
Med at jeg visner
er du knapt tjent.
Jeg grov dens røtter
fra jordens grus,
bar den til haven
rundt eget hus.
Og den ble plantet
et stille sted.
Den snakker aldri,
men blomstrer ved.
Goethe